Photomanipulering

Det som bare begynte som tilfeldig klipping og liming endte plutselig opp som noe helt annet. Litt synd, for hvis jeg hadde visst at jeg ville fullføre bildet, så skulle jeg tatt meg bedre tid, men det er ikke alt man kan planlegge antar jeg. Masse feil her, men når man stjeler fra 7 forskjellige bilder i småpsykopatisk kaffeindusert tilstand så tenker man ikke alltid helt klart, og feil blir gjort. Uansett, jeg ble inspirert til å prøve meg på flere bilder i lignende stil, hvor jeg faktisk går ut og tar dedikerte "stock photos" til meg selv. Når jeg bare får tid, så har jeg nok av ting å finne på!

 

Til de som lurer på hva slags musikk som gikk på repeat: Cara Mia Addio fra Portal-spillene på HØYT VOLUM.

-Lugburz




Ingress, for jeg har tydeligvis ikke nok hobbier!

Da var bloggtørken over. Jeg er fristet til å unskylde meg med at jeg ikke har opplevd noe som er verdt å skrive om, men det hadde vært løgn. De siste månedene har jeg laget film, tatt bilder, eventyr til Irland, lært meg å hekle, geocachet, ommøblert stua, herjet i gummibåt og jevnlig eventyring i fjell, skog og mark. Har jeg rett og slett hatt for mye å gjøre, og ikke hatt tid til blogging? Ja, det er en mulighet, men jeg foretrekker å blogge når ting går til helvete, og ting har egentlig gått ufordragelig bra det siste. Dammit!

Jeg har begynt å spille Ingress! Jeg skal prøve å forklare hva dette går ut på så kort og konsist som mulig.

Ingress er et nedlastbart spill til mobile enheter som bruker enhetens kart og GPS sammen med spillets utforming. Portaler har åpnet seg over hele jorden, og eksotisk materie pøser ut i vår verden. To grupperinger kjemåer mot hverandre for å kontrollere disse portalene, og bruke denne eksotiske materien på hver sin måte. The resistance er en hyggelig gjeng av joviale, vakre, sterke mennesker, som briljerer både i samarbeid, altruisme, og omfavner fargen blå (og har kallenavnet smurfer). The Enlightened (grønne) er en barbarisk gjeng som vi ikke går så i dybden her (men de er fienden).

Godskoene må på,  ta fatt i bilen eller sykkelen, og reis ut i den store verden armert med mobiltelefon for å spore opp disse portalene. Portaler kan hackes, og man kan da få en rekke gjenstander som kan hjelpe deg på din ferd. Resonatorer gjør at du kan konvertere nøytrale portaler over til din faksjon, våpen gjør at du kan knuse fienderesonatorer og mods kan oppgradere og forsterke dine egne portaler. Man kan og oppdrive nøkler til forskjellige portaler som kan brukes for å linke portaler sammen. Det øyeblikket man klarer å linke sammen portaler til en lukket krets, så skaper man et felt (hvor man tydeligvis påvirker tankene til menneskene innenfor feltet? Nice!).

Man går selvfølgelig opp i level når man spiller dette, og kan etterhvert bruke bedre bedre utstyr, gjøre portalene sterkere, og blir egentlig bare bedre på alt. Dette er helt nødvendig, da man tross alt spiller mot andre mennesker (som tydeligvis har syyyykt mye mer fritid en det man selv har), og man trenger all den hjelpen man kan få for å kontrollere portalene i ens nærområde.

Jeg er nå Lv5 i spillet. Jeg er på det nivået at jeg KAN ta ned relativt kraftige portaler, men brenner av store deler av våpenarsenalet mitt i samme slengen.

Slik føler man seg når man eier noen i Ingress

Dessverre blir jeg også EID hvis froskene (The Enlightened, de grønne) snur det grelle hodet sitt i min retning. For et par dager siden kontrollerte jeg ALLE portalene i Lyngdal. Jeg bodde i en blå utopi der alle var lykkelige og levde i perfekt harmoni. Plutselig skjer det noe. Det piper fra mobiltelefonen, og den setter i gang med en infernalsk vibrering som forplanter seg i kropp og sjel. Noe er galt... Noe er alvorlig galt! Det er en skaderapport! Noen angriper portalene mine! Lynkjapt leter jeg frem portalnøklene mine og bruker dem på å helbrede portalene på avstand, men det er for sent. Det var ikke et tap, det var en massakere. 90% av portalene falt, og grønne flekker spredde seg utover Lyngdal som en svulst. Alle feltene, alle linkene, alt borte, og i dets sted reiste det seg et grønt megafelt som breiet seg over store deler av sørlandet. Jeg kunne ikke la dette pågå uhindret...

Etter litt research fant jeg fiendens viktigste portal, og jeg hoppet i bilen. Luften sitret av negativ energi da jeg traverserte fiendelandet, men jeg nådde tilslutt min destinasjon. Det var en halalslakt av olympiske dimensjoner! Jeg fyrte av energibølge etter energibølge mot denne grønne portalen, i begynnelsen så det mørkt ut, men til slutt klarte jeg å bryte meg gjennom portalskjoldene! En etter en kollapset resonatorene, men våpenlageret mitt tømtes lynkjapt, og jeg knasket energipakker som om det var godteri. Til slutt falt portalen, og monsterfeltet kollapset. Portalen ble konvertert og jeg forlot åstedet før noen oppdaget meg. Seier!

En kortvarig seier, for noen få minutter senere ble portalen nok en gang tatt over av The Enlightened, og ikke bare det, de få resterende portalene jeg kontrollerte i Lyngdal ble knust, sannsynligvis for å vise meg hvor skapet skal stå...





"I will find you, and I will destroy all your resonators"

 

Men de klarte aldri å gjennopprette feltet sitt, og jeg kunne se at jeg hadde kostet denne krigsherren dyrebare resursser. Mitt lettere suicidale lone-wolf angrep satte sine spor. Men det hadde sin pris, og jeg sitter nå ribbet igjen. Men jeg vil gjennoppstå, jeg vil reise meg, jeg vil... nå level 6!

 

-Lugburz

 

#ingress #spill #hobby

Min kapteinlogg fra ekstremt dårlig planlagt elverafting (VIDEO!)

Hva skjer når to mennesker kjøper hver sin orange gummibåt til 200kr? Vel, resultatet vises i videoen ovenfor.


Turen starter rolig, solas varme stråler omringer oss, det er godt og varm, og vi drifter ned elva i harmoni med oss selv og resten av eksistensen. Båten er selvfølgelig alt for liten, jeg må sitte feil vei for at båten skal flyte og jeg får ikke tatt skikkelig åretak, men ingenting av dette spilte noen rolle, for dette er livet er bare perfekt akkurat nå. Dette var før "stryket".



Swosj! Plutselig forandres den idylliske elven til dødbringende helvete i flytende form. Lille Ragnarok (båten min), slynges veggimellom, jeg samtidig som jeg prøver å kontrollere elementene, må jeg og holde mobiltelefonen min tørr. Goddammit! Åren min knekker, men det er ingenting gaffatape ikke kan fikse. Dessverre hjelper det lite å fikse åren når den kastes til helvete i neste elvestryk. Etter å ha blitt klemt fast mellom to steiner som forutsaket at båten sank, måtte vi opp på land for å restituere MS Raganrok før reisen kunne fortsette. Like etter forsvant den andre åren min, og jeg raser nå ned elven uten kontroll i det hele tatt. Jeg kunne i det minste dedikere mer tid til å holde mobiltelefonen min i live, som nå var pakket inne i en kiwi-plastpose. Vi gikk gjennom flere brudd og gjenforeninger med biter av gummibåten, med luftpumpa ble aldri funnet... En ny ekspedisjon for å finne denne er allerede under planlegging!
Undertegnende fant utav at det var tungt å ro, sittende feil vei, med båten seilende feil vei, med brukne årer, i en båt hvor man ikke kunne ta åretak, i motvind, gjennom infernalske strømninger i et alt for grunt parti av reisen. Omtrentlig nå fant vi utav at vi har brukt tre timer på turen, og var ikke halvveis enda. Sola trekker seg bak fjellene, og skyggene herjer nå. VI er søkkvåte, båten er våt, det blåser kaldt, vi er sultne og båten skriker av smerte. Så skjer "det"... Alt snus på hodet.  Det kom fra dypet! Vi kan aldri fortelle hva vi så til noen, men jeg kommer aldri til å glemme. Øynene!

 

-Lugburz



Nordic Games! (Mitt bidrag for å sende GEHC Lindesnes til seier)

 

 

Jeg fikk lov til å skrive et stykke i internavisa på jobb angående min innsats i GE Healthcares internkonkurranse "Nordic Games". Jeg skulle ønske større del av innlegget var fri fantasi, men det er det dessverre ikke. Takk til Lise for en fantastisk illustrasjonstegning :D.


 

Ingen liker å tape, og selv om jeg vanligvis ikke besitter det sterkeste konkurranseinstinktet, så var det noe som fanget min interesse ved dette opplegget, kalt «Nordic Games». Ikke bare var det en sjanse for GE Healthcare Lindesnes Fabrikker til å hevde seg over alle de andre norske GE-avdelingene, vi kunne også knuse våre naboer, svenskene og danskene.

Jeg ser at man kan sanke poeng ved å blant annet mosjonere, spise frukt, holde seg unna godteri, sove godt, se mindre på TV og drikke mer vann. Fylt av kampånd sverger jeg en ed, jeg skal bidra til å vinne Nordic Games, og jeg skal starte et nytt og bedre liv i samme slengen! En skjebnesvanger uke fylt med glede, smerte, tårer, prøvelser, mot og håp venter meg.

Mandag:

Man kan ikke starte et nytt og bedre liv på en mandag, dette vet alle. Dessuten er det jo seks andre dager å sanke poeng på. Spiste godteri og spilte Playstation.

Tirsdag:

Våknet opp etter alt for lite søvn, men full av positiv energi. Jeg dyttet i meg en banan, som var min første «frokost» på årevis. Etter arbeidstid begynner kampen for å redusere skjermtiden, jeg tapte så det suste og lå lettere henslengt i sofaen og så på youtube-videoer i to timer for å lære meg strupesang ( i tilfelle jeg skulle fått bruk for et slikt talent i nær fremtid).

Onsdag:

Våknet i sofaen klokken fire på morgenen, og det eneste som føltes verre enn min såre rygg var stoltheten min etter det begredelige bidraget i går. Jeg innser at jeg glemte å drikke vann hele dagen, fikk ikke dyttet i meg mer frukt, og sovnet før jeg rakk å komme meg i fysisk aktivitet. Jobbet også overtid i dag. Drakk to liter vann og dyttet i meg fem bananer på kvelden, og kollapset litt i sengen.

Torsdag:

Man måtte visstnok spise 5 forskjellige frukter om dagen? Det er ikke så lett å vinne denne konkurransen når noen tydeligvis finner på regler fortløpende? Jeg bestemmer meg for å dra frem sykkelen og prøve å trene litt. Den har stått siden høsten, og det merket jeg. Skoene var som bly, lungene hadde en kapasitet på linje med en kolibri, og knærne bråkte som en tørketrommel som ramler ned en trapp. Jeg setter på inspirerende musikk, finner en passende bakke, og tråkker av sted. Grepet av noe som bare kan sammenlignes med ren galskap, så ble det spurtet opp hele bakken. På toppen sjanglet jeg rundt som en full giraff på enhjulsykkel, og planter til slutt trynet mitt i grøfte­kanten hvor jeg egentlig bare vil spy og dø. På veien hjem filosoferer jeg over livet, og lurer på hvorfor jeg vil meg selv så vondt.

Fredag:

Man må være andpusten i over 20 minutter for å få poeng? Hadde det vært en normal tur i går så hadde jeg kanskje klart å holde på 20 minutter, men når man var i modus for idiotspurt så ble ikke turen lengre en 10 minutter med intens svette, blod, tårer og smerte. For første gang i mitt liv tar jeg heisen opp til leiligheten. Jeg får jo ikke noe Nordic Games-poeng for å ta trappene uansett, så hva er vitsen? Glemte tiden, og spilte Playstation fra 16:00 til 09:00? Dette går ikke så bra som jeg håpte.

Lørdag:

En katastrofal dag for sluttspurten av Nordic Games-uka. Jeg kjemper mot trangen til å legge meg til å sove, dytter i meg to liter vann for å bli ferdig med det, handler noe frukt og dytter i meg fem stykker av disse. Innser at jeg er alt for trøtt og full i magen til å gjøre noe som helst annet enn å spille mer Playstation. Sovnet plutselig.

Søndag:

Våkner opp i sengen klokken 10:00. Noe som er veldig merkelig ettersom jeg sloknet på sofaen.  Utfra spor på sosiale medier ser jeg utav det at jeg må ha sovnet ca. 15:00 dagen før. Det betyr at jeg skaffet meg ni timers søvn på lørdagen, og ti timers søvn for søndagen, noe som fører til Nordic Games-poeng! Jeg får øye på sjokoladen jeg kjøpte i Danmark forrige uke? Jeg skal ikke ha sjokolade, jeg trenger poengene! Det svartner for meg, og jeg kommer til meg selv igjen en time senere, omringet av istykkerrevet sjokoladepapir og vondt i magen. Legger meg skamfull til å sove. Innser at jeg har glemt å drikke vann igjen, så står opp, presser i meg to liter vann, og legger meg til å sove igjen. Får ikke sove på grunn av for mye vann og sjokolade i magen. 




Nordic Games er nå avsluttet, og vi tapte? Jeg er veldig skuffet over at de 23 poengene jeg bidro med ikke sørget for at vi endte opp på toppen av seierspallen. Men det viktigste er å prøve, så nå skal jeg belønne meg selv med en kindersjokolade. Dessuten, hvordan kan vi vinne når man konkurrerer mot et land som regner hveteøl som en sunn frokost og en del av «fem om dagen»?

-          -Jan Tore

Hugz and souls, I needz

Game of Thrones i Oslo!

Yes, jeg var en av tullingene som stilte seg i kø på lørdagen for å få oppleve GoT exhibition i Oslo. Moralen var på topp helt til vi var nede ved sentrum og fikk sett køen. Køen gikk langs hele siden av bygget, og jeg utbrøt "helvete for en lang kø", vi gikk til enden, og oppdaget at køen fortsatte rundt bygget. "Er det mulig!?", og vi fortsatte til enden nok en gang. Det viser seg at køen åler seg rundt nok et hjørne. "Fy ballesatan" roper jeg, og føler for å gråte en liten skvett. Jeg og Lise finner Renate og Frøydis, og Sunniva og Eirik dukket opp en stund etterpå. Køtilverelsen er nå over oss!

Køen går ganske kjapt i begynnelsen, men timene går. Etter 2,5timer føles det som om vi nesten var fremme, men vi har blitt lurt. Køen går ikke videre, den blir bare komprimert! Folkemengden oppnår kritisk masse, og alt stopper opp. Desperasjonen er over oss, og mange i gruppen, inkludert meg, klarer ikke lengre å tenke rasjonelt. Men vi holder ut. Kan ikke gi oss etter snart tre timer! Heldigvis er en kø alltid mer overlevbar i godt selskap, men etter fire timer trenger man hardere skyts (som gjøglere, riddere og drager).

Etter nesten fem timer er det våres tur til å entre utstillingen, og det var fantastisk! Jeg, Lise, Eirik og Sunniva koste oss på Jerntronen, og jeg lar resten av bildene tale for seg selv.
Etter utstillingen var det bursdagsfest. Det gikk i alkohol, babyolje, berserkerlapdance, bryting, pizza og strupesang til sola så vidt begynte å titte frem over horisonten. Perfekt måte å avslutte en god dag!

 



The One Ring

Makrobilde av herskerringen, i solnedgangen, i skogen, på toppen av et fjell





-Lugburz

Spontangeocaching, Hauge i Dalane!

Det var en normal arbeidstorsdag, og ikke lenge før arbeidsdagen var over. Telefonen ringer, og MBcoupe var plutselig på andre siden av røret. "Hei, vi må ta oss en lengre geocachingtur snart!". Jeg var enig, og plutselig var førstkommende påskemandag spikret. Troppene var kjapt samlet, MBcoupe, Kjeggen, Frostylva, Geobird og jeg var klar for tur!

Målet var Hauge i Dalane, stedet med det utrolig merkelige navnet som jeg alltid har trodd var Haugidalan. Først skal vi til Jøssingfjord, finne geocachene, deretter farer vi videre mot Løtoft hvor er vi skal følge en tursti, og overnatte under åpen himmel før vi reiser videre dagen derpå. Bortsett fra dette så besto planleggingen av å laste ned GPS-koordinater.

Først en to-timers kjøretur. MBcoupe og Kjeggen kjører først da de har et sofistikert navigasjonssystem i bilen, og jeg har bare en retningssans på linje med en full giraff på enhjulssykkel. Turen starter med en nestenkollisjon med tre rådyr et par kimometer fra begynt reise. Går heldigvis bra. Deretter møter vi plutselig på en trailer i en bitteliten enveiskjørt svingete vei med fjellside og grøft på 0,5 meter på høyresiden, og høy sementmur på venstresiden. MBcoupe kjørte heldigvis forsvarlig og klarte å ungå kollisjon ved bråbremsing. Jeg bråbremser for å ikke kjøre inn i MBcoupe, og klarer det hårfint. Deretter klarer vi med hjerte i halsen å klemme oss forbi traileren. Jeg får en liten fartstripe på venstre bakside, men det er fordelen med en gammel bil, jeg gir faen i noen riper. Deretter kjører vi opp noen fjell etter Flekkefjord, og det kommer en tulling ned det svingete fjellet i full fart og feil kjørefelt. MBcoupe bråbremser, og kaster seg halveis i grøfta, kollisjon nr 4 var unnverget! Transportsituasjonen begynte å bli nesten latterlig, men heldigvis gikk resten av turen mot første checkpoint smertefritt.

Helleren ved Jøssingfjord:

Første geocache ble funnet nesten øyeblikkelig. Hurra! Vi begynner kjapt å utforske dette fasinerende området.

I tillegg til den fysiske geocachen er det også to "Earthcaches" her, disse er litt spesielle. For å få et godkjent funn må man faktisk lese seg opp på denne helleren, steintypene, dens opprinnelse, og man må kunne svare på et gitt antall spørsmål på www.geocaching.com . Plankekjøring! (heeeelt til vi møtte på spørsmål som ikke var dekket av turistplansjene rundt på området, vi er fucked!). Uansett, vi fikk tatt noen bilder hvor vi smiler pent til kamera, og håper vi kan sjarmere earthcache-eierene nok til å la oss registrere funn uansett :). (jeg kom hit for å logge geocacher og drikke øl, ikke lære noe!)

 

 

Neste cache befant seg ekkelt mange høyekurver øst for oss. Vi følger et merkelig jernbanespor som plutselig går over til "klatre opp jernbanesporene" opp fjellet, og ankommer noe som ligner et kraftverk? Etter at det svartnet fire ganger, og jeg føler for å spy bittelitt så finner vi nok en geocache! Yes, all smerten var ikke forgjeves! Nå er det bare turen ned som venter... førstemann til å falle i avgrunnen! Mot alle odds kommer vi oss faktisk helskinnet ned, og fortsetter reisen videre mot Løtoft.

 

 



 

Løtoft:

Etter bilene var trygt parkert kunne reisepilsen sprettes, og sekkepakking begynne. Dette aspektet av duren var ikke veldig godt planlagt, men det er utrolig hva litt kløkt (og improvisering) kan utrette.





 

Vi møter på våres første utfordring!






Skulle bare ønske at jernstang-løypen var lengre, for det var dritgøy!



 

Vår første geocache ble funnet her, og vi vandrer bort fra vann og jernstenger, og inn i skogens kongerike!

 

 

Ettersom min kondis er sammenlignbar med en lam hvalross med kols, så måtte vi ha en pause etter noen av bakkene. Vi finner også utav at vi har vært alt for effektive, og snart er halvveis på turen! Vi begynner å planlegge hvor man skal slå leir. Flaut å ta hele runden rundt, og ende opp med å slå leir på parkeringsplassen. Første steg av planen er å hale ut tiden ved å være useriøse.



 

Så er jeg litt seriøs for å kompensere.

 

 

Deretter vandrer vi videre for å finne det perfekte stedet å slå leir! Dette viser seg å være vanskelige en planlagt. Det blåser noe helt sinnsykt ute, og vi trenger litt ly for vinden. I tillegg er vi alt for nære parkeringsplassen, så vi skjærer vinkelrett ut av løypa for å gjøre turen vanskeligere for oss selv. Landskapet er relativt flatt, goldt og øde, ingne ly for vinden, og de få plassene så var egnet for overnatting var enten søkkvåte eller dekket av aske etter vår-sviing.



 

Til slutt fant jeg, den selvutnevnte speideren, et greit sted. Provisorisk vegg ble bygget for å beskytte mot sidevind. Vi fant trestoff som kan brukes til å lage bål, og flere steder som egnet seg til soving. Vi er nå ca skrubbsultne, og en engangsgrill skal startes for å sette igang burgergrilling... engangsgrill virker ikke, vi er fucked!

God tørr kvalitetsved

Frostylva bryr seg ikke, hun har en Hansa Fatøl.



 

MBcoupe viser velvillig frem det lille fortet sitt. Bygget med intrikat presisjon for å kunne overleve både bjørn, orkan og orkaner fylt med bjørn. Dette er virkelig verdens niende underverk! Vi drikker så mye øl som mulig iløpet av kvelden og natten, for ingen av oss er gira på å drasse videre på 30 halvlitere med øl, og sovner lettere henslengt i soveposer på våres liggeunderlag. MBcoupe brumler i fortet sitt, vi andre valgte åpen himmel







 

Vi våkner alle sammen akkurat passe sent på dagen, og man tar runden for å sjekke om alle har overlevd. Ble litt bekymret da jeg til slutt måtte poke Geobird i øyet før han reagerte, men vi var altså fulltallige. Forvirringen var også komplett ettersom Geobird våknet opp 20 meter fra der han la seg. Vi fant forklaringen, men det er verdig et eget blogginnlegg.

 

Vi pakket sammen leiren, og vendte nesa hjemover. Hva slags farer vi må trosse på vei mot bilen vet vi ikke. Vi er utenfor stien, vi vet bare himmelretningen. Vi kan bare håpe på det beste.



Etter 10 minutter, en nedoverbakke, og en bekk så var vi fremme med bilen, og vi kjørte deretter hjem. Yay! Nok en perfekt tur!

 

- Lugburz

 

#geocaching #norge #haugeidalane #norway #påske

Test av makroobjektiv

Yes, da skal jeg prøve å faktisk få brukt det makroobjektivet jeg faktisk har eid noen år, men aldri fått tid til å bruke. Fant en lur måte å bruke stativet mitt på for å få objektivet og kamera nær nok motivet. En ny verden åpenbarer seg!

Ikke minst så støtte vi på en nøttebjørn! Heldige meg som faktisk hadde et 150mm objektiv på kameraet da. Alt i alt så var det en flott sykkeltur over fjellet, noen bildet ble tatt, og is ble fortært etterpå. Perfekt!

 

Grenser for hvor spennende en hvitveis kan bli, men makro hjelper hvertfall



Hva er dette? Har det vært en nøttebjørn på fære?



Der er den! Nøttebjørn!



Den farer lynkjapt avgårde det øyeblikket den innser at knæsj rød-ish fargen ikke fungerte som kamuflasje.

 

Håper på flere bilder neste gang, men jeg punkterte på sykkelen, og litt for lang tid av turen ble brukt på å lappe den sammen igjen. Huzza!

 

-Lugburz

Rusletur over Månen

For første gang så fikk jeg faktisk tatt hele turen over Månen, opp Haugelia, over Månen, og tilbake til Lyngdal sentrum ned Skomraksbakken. Det tok noen timer, men var en flott tur. Ekstra minneverdig ble den da det blåste noe helt sinnsykt på toppen. Jeg og Lise hadde alvorlige problemer med å holde oss på beina til tider. Noen bilder ble det og... Det var rett og slett bare en fantastisk flott rekreasjonell tusletur, og jeg føler meg bittelitt sprekere nå en det jeg gjorde før turen. Den gode formen ble selvfølgelig nøytralisert med noe junkfood etterpå :).



















 

#Lyngdal #tur #utsikt #geocaching #Månen #Norge #Rosfjord #Natur #Fjell

Ut på tur... Sur!

Før noen lurer på hvorfor jeg er sur, jeg er ikke sur... Det var en liten hvit løgn for å lage en morsom tittel.

I går klarte jeg endelig å få noen timer fri fra jobb, og klokken ni på kvelden pakket jeg kamerabaggen, fant frem stativet, løp ned på kiwi for å kjøpe en sjokolade, og forsvant ut i mørket med nesa vendt på fjellene. Jeg har knapt nok vært på tur siden desember, før denne satans idiotiske vinteren traff sørlandet som en gigantisk uungåelig skip... Så kom finværet, akkurat samtidig som de større prosjektene på jobb ble igangsatt. FML!

Uansett, så vandret jeg taktfast opp mot fjellene, jeg har bestemt meg for å nok en gang besøke månen (toppen av et fjell, ikke "månen". Jeg prøver å kjappe meg, for det er allerede bekmørkt, og jeg er redd for at månen (den oppe i himmelen, ikke månefjellet) skal forsvinne bak skyene. Mangelen på tid skal vise seg å bli min bane. Halvveis opp den første bakken så oppdager jeg at det lille jeg hadde opparbeidet av kondis før jul nå ikke var å finne, ja, alt kondis hadde faktisk forduftet. Jeg presser på, og i tillegg til åndenød så begynner beina å svikte litt. Hjelper ikke at kamera, objektiv, og det satans dumme svære stativet faktisk veier litt. For å håne meg ytterligere bestemmer månen seg for å skinne kraftig lys MIDT i øye mitt, altså mitt i *peke*, og det er helt hinsides plagsomt. Jeg hater deg... månefaen månedumming...

Jeg beveger meg inn der hvor stien begynner å gro igjen, i tillegg til at festet ble dårligere, og bakken brattere. Jeg har vondt over alt, lungene holder på å implodere, og jeg ser små lilla UFOer sveve foran øynene mine. Jeg hilser på Jesus, Bigfoot og Elvis som kjører av sted på en alt for liten snøscooter oppover grusbakken, og jeg angrer veldig på at jeg forlot min gode varme trygge stue. Jeg begynner å nå toppen, men det eneste jeg håper er at jeg kan møte en mannevond elg som kan gjøre ende på all smerten... Hvis den ikke ønsker å gjøre ende på meg, så er det også en mulig å slå den ihjel med bare nevene, rive den i fillebiter, og kvæle meg selv med en stk utlagt elgtarm.

Når jeg til slutt toppen, og entrer den tetteste delen av skogen. Sakte men sikkert begynner de vonde tankene å forsvinne. Måneskinnet blokkeres av de giganormiske trærne, og lommelyka går selvfølgelig tom for strøm. SELVFØLGELIG! Etter å ha navigert meg noen hundre meter inn i skogen ved hjelp av blitzlys fra kameraet finner jeg stien, og fomler meg rundt i bekmørket. Jeg konsentrerer meg veldig hardt om å ikke tenke på den gangen jeg snudde meg lynkjapt i mørket ute i skogen, og så et glimt av en kjempestor smilende menneskemunn rett bak meg som forsvant på et millisekund... Helvete Oops, jeg tenkte på smilemunnen, nå må jeg tenke på Care Bears, Pokemon og My Little Pony for å nøytralisere!

Jeg ser en lysning, og ankommer månetoppen. Månen skinner meg nok en gang midt i trynet, men jeg bryr meg ikke lengre. Jeg setter meg ned på en stein, og momser i meg en sjokolade mens jeg nyter utsikten. Det begynner selvfølgelig å blåse, type lett orkan. Yaaaay. Jeg setter opp stativet, får på kameraet, og knipser noen bilder. kamera og stativ holder på å blåse bort, så jeg må tviholde det for å holde det sånn omtrentlig stabilt under lukkertiden som nærmet seg et minutt der i mørket. Klokken var nå 23:30, og jeg skal på jobb tidlig i morgen. Det betyr at det er på tide å vende snuta hjemover. Nå virker lommelykten, takkskaldufaenmegha!

Nesten tur, forhåpentligvis litt mindre preget av smerte og selvdestruktive tendenser.

-Lugburz


Lyngdal, sørlandets småderpy, men søte metropol

#Tur #foto #Lyngdal #natt

Ut på eventyr utenfor Norges grenser!

Jepp, jeg beveget meg utenfor Norges landegrenser for første gang på lang tid. Ikke så fryktelig langt da, men vi kom oss til Aarhus i Danmark. Hva gjør så en nordmann når han invaderer Danmark for en helg? Han leter etter geocacher selvfølgelig!

 

og kanskje vi drakk noen øl... muligens hvertfall fire av dem.

 

Turen var en stor suksess, vi vandret Danmarks dype skoger på jakt etter geocacher, kikket på vikingporno, mesket oss med bøgeøl, og fikk ved en tilfeldighet oppleve slippet av påskeøllet Kylle-kylle! Klarte selvfølgelig å bli syk på lørdags ettermiddag... Hipp-hipp-fuckings-hurra, men etter å ha mannet meg opp på de to feeeeteste Nick Cave sangene så klarte jeg allikevel å karre meg ut på byen, og det vil si at det gikk over all forventning og ble en kjempekveld! Det var selvfølgelig storm på veien hjem, og Cutthroat Bill, den eneste sjøvante blant oss, momset i seg de to dyreste stykkene med pommes frites i historien (130kr pr pommes frites-bit ) før han bestemte seg for at... baugen... var et fint sted å sitte (eller var det babord... planken... kjølen? Jeg har ikke båtsertifikatet).

Jeg er så satans trøtt. Skulle gjerne gått gjennom reisen i detalj, men jeg lar bildene tale for seg.

 













Internhumor... Fniiiiis!



Noen har fått en liten overdose Jesus











Geocachingen går ikke helt som planlagt















Så en selfie siden jeg var på andre siden av kamera hele turen

 

#reise #Danmark #bilder #foto #geocaching #eventyr #ferie

Valgets kval!

Orginalbildet

 

Da har man nok en gang lekt seg litt med sin nye særdeles samarbeidsvillige kamerat, og moret seg i photoshop. Undertegnede finnet utav at han vil legg ebildet på instagram, men nå kommer det store spørsmålet... Hvilket filter! Selvfølgelig har de nå endret Instagram-appen på iPad, så jeg kunne ikke kjapt lagre bildene med forskjellige filter uten å faktisk publisere dem... Boooh! Istedet la jeg på noen filter i PicFX. Poenget er at det var så mange instagramvarianter at jeg hadde ikke peiling på hvilken av dem jeg likte best. Etter ubehaglig mange minutter med kontemplering endte jeg opp med... ingen filter... Hrrrgh, valgene knakk meg!

 





 

Ellers så har jeg bestill greenscreen... Sakimalaki jeg gleder meg til å leke med den!

 

#foto #manipulasjon #redigering #skjelett #kreativt #postapokalyptisk

Pestdoktor




Lugburz tøffer seg med sverd og magi



Jeg ønsker meg en greenscreen så det blir litt mindre stress å viske bort kjøkkenet mitt, som jeg ikke vil ha med på bildet. Så, i en fjern fjern fremtid (år 2017) har mennesket trådd et steg videre opp på den evolusjonære stigen, og besitter nå megabadass postapocalyptiske evner. YEAH! -Lugburz

Hjemmesnekret Paintballvideo med Hypocrisy-soundtrack

Paintballvideo fra romjula, før denne forbanna snøen dukket opp. Grrrr...

Selv om jeg virkelig skulle ønske vi hadde mulighet til å spille ute i den ubarmhjertige hvite gugga også.


- Lugburz

#paintball #video #musikk #Kvinesdal #hobby

Atomvinter III

Da har man laget fire bilder, med fire ganske forskjellige teknikker i photoshop. Det er en ganske enkel grunn til at det har blitt brukt fire forskjellige teknikker... Jeg glemmer alltid hvordan jeg gjorde det første ganger -_-. (Protip #894: Skriv ned fremgangsmåte, eller ta vare på råfiler med layers!). De fleste bildene har skapt en del hodebry da jeg er ekstremt ukonsekvent med layers, og har en tendens til å virkelig fucke det til når det blir for komplisert (Protip #895: Arbeid systematisk!!!).

 Nå er jeg "tom" for bilder å leke meg med, og jeg har ikke orket å dra ut i drittværet for å ta flere. Men jeg har en plan (hemmelig), og jeg skal prøve noe helt nytt som jeg tror kan bli morsomt. Her er hvertfall samlingen foreløpig.

 








#Fallout #manipulert #photoshop #foto #apokalypse #postapokalyptisk #gassmaske

Atomvinter II

Nok en liten photoshopeskapade. Eksperimenterte med en ganske anderledes teknikk denne gangen, og kombinerte elementer fra hovedsaklig to bilder for å lage denne vederstyggeligheten:

 

 

Kombinerte disse:


Var vanskelig å skjære ut en kropp i helfigur og få til å passe inn i nytt bilde. Gjorde i tillegg en del feil (som ikke alltid lot seg rett opp ved å bruke undo). I tillegg så skal jeg bruke bilder med mye høyere oppløsning neste gang! Alt i alt veldig lærerikt. (glemte jo også selvfølgelig å lagre råfila i photoshop, så lykke til med å huske hvordan fremgangsmåten min faktisk var!)

 

-Lugburz

Ny rekord! Feirer med nytt post-apokalypisk design

Woooow! 200 pageviews på forrige bloggpost. Det har bare skjedd en gang før (på en post hvor tittel inneholdt sex, pupper, wrestlingdverger, +++). Jeg feirer med en total redesign av bloggen min, som for å være har vært klar for nytt design i åresvis.

En ny æra er over oss.

-Lugburz

Photoshop!

Jeg har, så vidt jeg kan huske, aldri brukt photoshop til noe mer konstruktivt en å kanskje prøve meg på noen temmelig useriøse gif-animasjoner, eller prøvd å manipulere inn spøkelser i andres feriebilder. I kjølvannet av gårsdagens vintereksapader ble jeg fristet til å teste ut dette kraftige verktøyet... og de var jo dritgøy!

Joda, litt knot er det når man ikke har snøring på hva de firetusen forksjellige verktøyene gjør, men man snapper kjapt opp det grunnleggende. I verste fall kan man google frem teknikker og bruksanvisninger, og i aller verste fall bare trykke vilt (ofte skjer det ufattelig kule ureplikerbare ting ved bruk av denne teknikken).

 

For mitt første prøvebilde ønsket jeg å kombinere selvportrettet fra i går:



Med et passende bilder stjålet fra google bilde (beklager du ukjente personen jeg stjal dette fra!!!)






Og endte opp med dette!

 

Neste gang jeg er i Oslo så skal jeg hvertfall innom de gamle fabrikkbyggene ved Akerselva for å samle in "stock photos" til fremtidige prosjekter! (så slipper jeg å føle meg fæl og skitten når jeg stjeler andres bakgrunnsbilder). Det er hvertfall tydelig at jeg ikke skal gå tom for fritidssysler med det første.

 

-Lugburz

Atomvinter

Inspirert av en av mine store favorittfilmer, Stalker (1979), tok jeg sekk, stativ og kamera fatt, og entret det ugudelige isødet på utsiden. Min nese var vendt mot fjellene, jeg hadde en plan, ikke veldig godt planlagt plan, men det var en plan. Etter å ha traversert det som føles som uendelig sletter med snø, og påpegynt stigningen mot mitt mål innså jeg at det var ikke snøen som ville meg til livs, ei den iskalde ubarmhjertige vinden. Hjertet mitt dunker som en hakkespett med kaffesjokk, og jeg den begredelige kondisen min viser seg å være min sanne fiende på denne ferden. For ordens skyld kan jeg nevne at det ble ikke mindre tungt når snøen etterhvert nådde meg til midten av lårene.

Etter litt for mange timer når jeg mitt mål, og jeg setter opp stativ og kamera. Det er bare en ting som er gøyere en å stille inn fokus, brennvidde, blender, og lukkertid for å ta bilder av seg selv ved bruk av selvutsløser, og det er å stille inn fokus, brennvidde, blender, og lukkertid for å ta bilder av seg selv ved bruk av selvutsløser ute i en snøstorm, begravd i snø, tykke vinterklær og gassmaske (jeg sa jo at jeg ble inspirert av Stalker!). Noen bilder ble det. De fleste ble drit (feil fokus, feil eksponering, jeg klarte ikke å stå stille, snø på linsa), og jeg gikk tom for strøm siden jeg hadde glemt å lade batteriet (planlegging!). Noen ble brukbare, og neste gang skal jeg bruke mer en 5 minutter på forberedelse!

 







Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne fortelle at jeg skremte vettet av noen uskyldige turgåere, men ingen andre en meg var så dumme at de gadd å bevege seg utendørs i dette været.

 

-Lugburz

Paintball-apokalypsen! (med hjemmesnekret video fra helgens eskapader)

Oppsummering av paintballhelgen, lydsatt med Crasher-Vania av Starbomb (en liten bonus til de som liker Castlevania-spillene)

 

 






















 

Spontanpaintball på Førland

Note to self. Neste gang man sjekker været på YR eller STORM, så er det best å anta at været blir komplett motsatt av det som er meldt.

Etter minimalt med planlegging klarte vi å skrape sammen en liten gruppe skyteglade individer på noen få timers varsel,  Margaretha, Christer, Erik og meg. Grunnet travel tidsplan hos noen av soldatene så rakk vi bare tre runder, noe som egentlig passet oss andre greit, for jeg var alvorlig sulten på det tidspunktet!



Første runden var rooooolig. Jeg og Margaretha var på lag mot Erik og Christer. Planen var klar, vi fant et sted for å ligge i bakhold, og håpe Christer eller Erik dukket opp i vårt syne.... Tiden går... jeg begynner å bli rastløs, det gjør vondt i beina av å sitte på huk, og jeg begynner å bli redd for bakholdsangrep. Jeg trekker litt bakover inn i granskogen, og skimter et skinnende hjelm heeelt på andre siden av skogen. Jeg sniker meg litt nærmere, ooog... ooops, der var det to stk... Vi blir stående å stirre hverandre i senk, og mitt beste håp hadde vært hvis Margaretha kunne flanket dem, og gitt dem en solid dose smertefremkallende paintballkuler fra oven. Jeg fyrte av noen salver for å signalisere ovenfor min kompanjong at jeg trengte hjelp... Jeg angret på at vi ikke hadde lagt en mer detaljert slagplan før vi mistet hverandre av syne, og dro tilbake til startpunktet for å spore henne opp. "Margaretha? .... "Margareeeethaaaa" visker jeg ute i buskene. Nope, hun var borte. Hurra, nå må jeg passe på å ikke skyte henne i vill panikk hvis jeg snubler over henne ute i skogen. Etter en ny flankemanøver klarer jeg å jage Erik og Christer på flukt, Margaretha dukker opp out-of-fuckin'-nowhere, skyter Erik, blir skutt selv, og jeg klarer å jage Christer inn i et hjørne hvor jeg komplett dominerer han.... men så går jeg tom for kuler... HELVETE.



 

Andre runden prøver vi Lyngdal VS Kruug-klanen

Når kampen begynner så tar jeg og Christer den høyre flanken, smyger oss langs en liten fjellskrent, klatrer opp fjellskrenten, trosser en tett granskog i et håp om å komme fra en så usannsynlig vinkel at vi kunne klart å flanke det andre laget. Neeeida, det var ingen å se... Vi venter litt til, og jeg blir utålmodig... igjen... Klatrer litt ned en fjellside, ned i granskogen, snike, snike, sni... BANGBANGBANGBANGBANG!!!!! Der var Margaretha! Vi plafrer vilt på hverandre på tre meters hold, men en liten gran ødelegger kulene før de treffer meg. Dessverre så blir jeg nær 100% dekket av maling, paintballskall, og jeg ser etterhvert ikke en drit. BANG!!!! Så kjenner jeg det, en kule sneier undersiden av masken min, og en kule treffer meg i hake, og malingen spruter opp i kjeften min. *smatt, smatt* ææææææsj. En slagen mann vender jeg tilbake til basen, og Christer følger med like etter. Sniken Margaretha brukte meg som distraksjon for å snike seg bak Christer uten av jeg eller han la merke til det, og de klarte dermed å omringe han, og gjorde kort prosess.


Før tredjerunden måtte Margaretha dra på jobb, så vi bestemte oss for en siste kamp hvor vi var alle-mot-alle.

POW! Action fra første stund. Jeg løp mot den venstre flanken for å angripe de andre fra en uventet vinkel, jeg smyger meg mellom trærne, og ser Christer bevege seg ut mot en liten Odde. Han har ikke sett meg enda, og jeg prøver meg på en liten U-sving rundt han. Etterhvert så oppdaget han meg nok, og når Erik plutselig begynte å plafre mot ryggen min, så var jeg sikker på at alle hadde sett meg. Jeg later som jeg tar opp jakten på Erik, slenger meg ned en grøt, og kryper en runde mot Christer. Jeg kommer opp på siden hans, han speider fokusert ut mot slagmarken, og rattatatatatatata, jeg lar kulene hagle over han, og til slutt treffer jeg (dvs kulen sprakk tydeligvis ikke, men Christer trodde han ble truffet), jeg løper opp mot Erik, tømmer halve magasinet, løper videre, og plutselig er Erik borte. Jeg får mildt sagt panikk, han er så jævla kjapp! Heldigvis skimter jeg bevegelse i sidesynet, han løper på andre siden av en granvegg. Jeg finner en liten åpning blant trærne, og skyter så kjapt jeg kan rett før han passerer. Åja, det var en halalslakt av olympiske dimensjoner! Jeg treffer han først i geværet, deretter hånden, deretter magen, han slenger seg skrikende ned mot jorden, og jeg tregger han på fremsiden av låret, og i det han lander treffer jeg han på baksiden av låret og. Jeg er seiersherren! Jeg er andpusten! Jeg må trene kondis!








 

Etter å ha skutt bort resten av kulene, litt debriefing og bearbeiding av våres opplevelser var vi sulte og slitne alle mann. Det var en kjempesøndag, og jeg føler meg mer levende en noensinne. Krigen ble avslutten etter en fantastisk middag fra Knøtten, og jeg gleder meg til neste gang allerede.

En liten forfatterspire?

I åresvis har jeg fått høre at jeg kan skrive. Tullball sier jeg, men folk slutter ikke å mase. Nå har det dessverre kommet til det punktet hvor tvangsforing av egoet mitt har fått det til å svulme til dobbel størrelse, og er nå sprekkferdig. Derfor har jeg begynt å skrive en roman... Jeg mener TRE romaner. Jeg skriver dem på engelsk, for engelsk er et langt rikere språk en norsk. De ble litt kortere en planlagt, men jeg er fremdeles veldig fornøyd. Jeg gjør ikke dette for pengene, jeg ønsker bare å berike verdenen. Derfor legger jeg ut alle romanene ut gratis i dette innlegget!

Teh boi taht soled cokkies:
An littel boi tryed too colect mony for an ps4 for hi's brother that are sick. He where selling cookkis door from door far from away from homes, bat got loost, an freeze til he dies too deth. His friens died also becose its so sadness.
Liek if U cryes ewytime. Teh finish

Teh boi dat want mary hi's gurl:
An boy maeks his gurl an kake. She ates it all and chokes too deth. Teh doktors found an ring in teh kake in hers neck. Teh boay was going too propose too hers. Like if yu cries evehrytime!

Teh boi dat needs to bai mialk too hi's mam:
An boi dat names are Knuot needes too bai mialk too hi's mam. knuot haves noes legs on hi's body. And has to pull hims on teh flour. Teh flour has full off glass ands cuts Knout wery lots. His got mialk, and deaded on teh food-room flour. He's mam foundes hi'm deth, ands he's write an letters. " hI mAN. I is foend U mialk. I's are finaly biAg boI. ...". An den hi's mam dieds too deth to.
Lieked iff U cries ewerreytieme. The edn.

Som sagt, litt korte, men jeg setter kvalitet foran kvantitet. Si opp jobben, og bli fulltidsforfatter?

Edit: rettet noen stavefeil.


-Lugburz

Kontoret mitt

Der oppe, heeeeeelt på toppen. Jeg er i grunn ganske glad i arbeidsplassen min :)

Pain(t)ball-apokalypse!

Som fugl Føniks, så er det noen hobbier som aldri virkelig dør. De glemmes, forvitrer, men ligger der ulmende, dypt inne i hjernen. Så de blusser til live, reiser seg fra askene, og brenner sterkere en noensinne! Paintball er en slik hobby. For 10 år siden var det paintball som var tingen. Jeg og noen kamerater fra Vigeland spilte hele tiden, det var fantastisk. Så innhentet livet oss. Vi spilte sjeldnere og sjeldnere, helt til det var stopp. Jeg klarte å dra en gang en særdeles vellykket paintballkamp med kollegaer noen år senere, men av pga skole, skiftarbeid og umenneskelige mengder overtid for alle mann så slet vi med å organisere ytterligere kamper. Nå derimot er gløden tilbake. "Gløden" er nok en underdrivelse, det er nok heller en eksplo-faenmeg-sjon av paintballentusiasme.

Forrige helg klarte jeg, Cutthroat og Geobird å organisere en minikamp, dvs kun oss tre, alle mot alle. Det var hvertfall morro! Det ble skyting, sniking, roping, smerte, glede og alt man kan forvente av en paintballkamp. Great success! Det var faktisk så gøy at jeg ville spille denne helgen også. Til tross for minimalt med planlegging og kort varsel endte vi opp med 5 stk, og fikk lov til å spille i en NICE skog på Førland i Kvinesdal.

 Utav stand til å finne en brukende paintballbukse som ikke allerede var istykkerrevet og hullete (som sagt, dårlig planlegging), så fryktet undertegnede at det skulle bli en kald og smertefull opplevelse da temperatur beveget seg rundt nullpunktet. Dette endte heldigvis opp som et ikke-problem da man etter et par runder var sterkt fristet til å kaste jakken. De første rundene gikk utrolig kjapt. Blitzkried-taktikker er kanskje ikke de nyttigste når man bare spiller 5 stk, to lag på henholdsvis 2 og 3 spillere, men når man bare kom i grooven, så begynte rundene å drøyE. Enkelte mennesker hadde en tendens til å bli ett med naturen, og frykten var delt mellom å få en kule i ryggen av en usynelig fiende, eller å dø av alderdom i sin søken etter denne snikete krigeren.

Etterhvert som spillet gikk videre, så utviklet krigerene seg ytterligere. Plutselig har to personer barrikadert seg inne i et fort av bølgeblikk og forakt. Jeg skal innrømme at det gikk en tanke (i tillegg til kulen) gjennom hodet mitt når jeg ble truffet "Faen, er det mulig å gjemme seg i bølgeblikkfortet?". Mine to gjennlevende lagkamerater gjorde et heroisk forsøk på å innta fortet, men akk, de måtte gi tapt ovenfor suverene taktiske evner kombinert med nok fiendtlige paintballkuler til å svartne himmelen, og et nær upenetrerbart panser.

Dagen begynner å gå mot slutten, alle er slitne, og femtemann må mekke bil, så vi avslutter med en episk firespiller-kamp, alle mot alle. Vi sprer oss ut mot hvert våres hjørne av skogen, og forbereder oss til å dele ut smerte til våres motspillere. Her er en oppdatering av mine 5 første sekunder av kampen. 1: Roper "KLAAAAR", 2: Beveger meg frem, 3: Plasserer meg bak et tre, 4: Speider mot område jeg tror Cutthroat beveget seg, 5: HELVETE! FROSTYLVA PLAFRER PÅ MEG FRA EN KNAUS! Etter en lang og hard kamp klarer jeg å komme meg i bedre dekning. Jeg skimter at Frostylva beveger seg mot kanten, og prøver å flanke meg. Jeg spurter ut av gjemmestedet, og håper jeg ikke blir observert av Cutthroat som befinner seg på min flanke, klatrer rett opp fjeller, føler for å besvime litt av oksygenmangel, og klarer å pepre Frostylva der hun sniker mot min tidligere base. Jeg planter et ekstraskudd for å være sikker på at hun er truffet... Mwhahaha! Seieren var kortvarig, for plutselig regner det kuler bakfra. Jeg slynger meg i sikkerhet, og returnerer ild. Jeg registrerer en ekstremt aggressiv blond ninja bak en svær stein, og presser meg nærmere, nærmere, nærmere, oooog der var hun borte... Damn! Utslitt og fæl går jeg litt i knestående, og sniker meg sakte men sikkert mot min venstre flanke. Jeg vet at Cutthroat er der et sted, og joooda, der kom kulene! Helvete, ikke et sekunds hvile! Etter uttalige utvekslinger av lite vennelige kuler så legger jeg merke til noe... Hvorfor smeller det ikke rundt meg? AHA! Han er tom for kuler! Livredd for at han bløffer, og har spart noen ekstra kuler, sniker jeg meg nærmere, og nærmere. Jeg løper opp på siden hans, og han overgir seg... Jeg planter et skudd i han... YEAH! Jeg tar aldri levende fanger. Etter å utradert to av mine fiender begynner jakten på nr tre. Jeg har en følelse at dette kunne bli den verste. Hun besitter en  tålmodighet som kan få en samurai til å selvantenne av misunnelse, vet jeg at hun kan ligge i skjul hvor som helst, og vente på at jeg intetanende snubler rett inn i hennes felle. Etter en satans haug meg omveier, sniking, og nær døden-opplevelser (hver gang man støtte på en menneskelignende stubbe osv), så finner jeg henne i en plagsomt tett bjørkeskog. Kulene flyr, det smeller og malingen flyter, og etter å ha malt skogen orange, så treffer jeg! Men det øyeblikket jeg planter en kule i henne, så kjenner jeg et smell og påfølgende smerte i min venstre skulder... Uavgjort!

Skamslåtte og slitne samles alle ved basen, vi pakker sammen sakene, og sier farvell. Jeg tror jeg kan snakke for alle når jeg sier at det frister til gjentakelse. Noen som er med på litt kriging? Bare si ifra!

 

 















- Lugburz

Pengemaskin på facebook!!!

Hvem sier at man ikke kan bli rik ved å sitte på facebook? Klikket nettopp på en reklame som fortalte meg at jeg kan tjene tusenvis av kroner bare på å svare på nettundersøkelser. Sweet, høres jo perfekt ut! Uten å mukke så gav jeg fra med epostadresse, kanskje noen kredittkortnummere, og la ut på mitt nyeste eventyr i denne digitale jungelen, kalt internett, på jakt etter gull, rikdom og awesomeness! Jeg blir sendt til en side, som sender meg til en side, som sender meg til en side, som sender meg til en side, som ber meg opprette en bruker. Fett, dette går bra!

De ber meg oppgi kontonummer for å bekrefte at jeg er et ekte menneske (logisk, for datavirus og boter har ikke kontonummer), og jeg er nå inne i systemet. På tide å sitter foran datamaskinen, og la pengene strømme inn! Jeg åpner opp noen spørreundersøkelser. Drikker du kaffe? "Ja". Hvor mange kaffemerker kan du navnet på? "Eeeerm... Ali, Nevergood... jeg mener Evergood, og ... husker ikke, neste spørsmål." Sorter disse etter best smak. "God dammit!".

Etter å ha brukt en latterlig mengde arbeid på 50 spørsmål angående mitt konsum av kaffe kan jeg avslutte undersøkelsen 1 time senere. *pling* Mitt første pengebeløp tikker inn på kontoen... 2kr og 40 øre... Hmmm, ikke den feteste timelønnen, men på en annen side så kan man jo sitte hjemme på ræva, leve livet, og samtidig gjøre denne jobben. Jeg aktiverer hver eneste nervecelle i kroppen, og forbereder meg på multitasking av ypperste sort!

Jeg får nå en spørreundersøkelse angående nettbutikker innenfor forskjellige produktgrupper. Jeg svarer på spørsmålene, surfer på nettet, leser avisene, og skjærer ut et appelsingresskar-hode. 2 timer senere var jeg ferdig med undersøkelsen, husket ikke noe av det jeg leste i avisene, lærte ikke noe nyttig på internett, og appelsingresskarhodet ble ikke seende ut verken som appelsin, eller gresskarhode, men en motbydelig vederstyggelighet midt i mellom som måtte tilintedgjøres!

Det tikker inn en ny slump med penger... Jeg har nå tjent 5kr og 20 øre på tre timer! Dette går bare én vei, og det er mot stjernene! Man kan dessverre ikke ta ut pengene før man har tjent mer en 75kr, men det er nok av spørreundersøkelser der ute.

Som de sier, ta vare på kronestykkene, så ender man opp med tusenlapper. Tror ikke jeg sier opp min nåværende jobb enda, men vi får se hvor dette nye pengeeventyret fører meg. Ønsk meg lykke til!

 

(Pengende skal selvfølgelig investeres. Jeg skal kjøpe en en ugudelig mengde brus, og håve inn en liten formue på pantepengende. Mwhahaha! For en plan!)

Ulver lusker i myren, og ugler herjer i mosen

Har du noensinne følt at noe er på ferde? Noe stemmer ikke helt? Ugang i luften? Noe i ryggraden din prøver å fortelle deg at noe er galt? Er det rett og slett ugler i mosen?

 Da spør jeg deg, hvem er disse uglene, og hvordan i helvete klarte de å gjemme seg i denne mosen!


Gudene vet hvordan de havnet der, men disse uglene har alvorlige planer om å fucke opp livet ditt!

 

Men for å løse denne gåten må vi reise litt tilbake i tid. Faktisk så er utrykket hentet fra Danmark, og begynte som "Ulver i mosen"

 

 

Men på et tidspunkt så ble ulven utryddet i Danmark, og det er jo helt tullete å ha et utrykk om ulver i mosen, når man ikke lengre har noen ulv i landet! (men hva i hels rike drev de ulvene på med i mosen til å begynne med!)


Når ulvene titter opp av mosen sin, og stirrer dypt inn i øynene dine, da vet du at bæsjen er i ferd med å treffe vifta!

 

Noen synes da tydeligvis at det eneste dyret som var egnet til å ta ulvens plass i dette utrykket, var ugla. Jeg vet ikke hvordan dette skjedde, men antar at hele saken gikk gjennom en langdryd demokratisk prosess, og både "bever i mosen", "panda i mosen" og "moskus i mosen" ble forkastet en etter en.

 

Omtrent nå våkner Norge, som på dette tidspunktet var den litt mindre begavede lillebroen til Danmark, og oppdager dette nye hippe uttrykket til Danmark. "Oi, store tøffe Danmark synes Ugler i mosen er skummelt, da må vi mene det samme". Dermed det norske ugler i mosen skapt. Et utrykk som utrykker fare, at noe er galt, eller noe mystisk er på gang.

  

 

 

 Nå vet vi hvor ugla kommer fra. Men mose??? Hvorfor mose? Hvorfor ikke i et tre? Under ei rot?  Bak en bakketopp?


Brått endte vi opp med flere spørsmål en de vi begynte med

 

Et vesentlig poeng som vi nordmenn ikke fikk med oss, fordi vi var opptatt med å... spise melkesjokolade, sild og danse hallingdans... er at mose betyr myr på dansk! *peke opp på tittelen til innlegget*. Noe som gjør det uendelig mye mer skummelt! For ting som lusker i myra er aldri en bra ting!!!

 

God dammit mose!

 

Så neste gang det er ugler i mosen, og du humrer lystig over tanken på dette, så husk at egentlig så var dette snerrende, store, gråsvarte ulver, med lysende gule øyner, som lusket rundt i en mørk tåkelagt myr. Hvor den stille ventet på det perfekte øyeblikket for å sette sin plan til verks. Sannsynligvis vil den ikke bite deg ihjel, den er mer grusom som så. De blodige tennene dens er ikke et fysisk våpen, det er et psykisk våpen, som den bruker for å skremme vettet av deg. Når du ligger på bakken, paralysert av skrekk, så drar den deg tilbake til myren, sakte men sikkert, og drukner deg der!

 

 

  Så, hva synes du høres skumlest ut? Ulver i myra, eller Ugler i mosen?

 

-Lugburz

 

NOEN ER FLINKE, MEN JEG ER BEST

YEEEEAAAAAH!

MAD SKILLZ BR0!

 

(GRATULERER MED DEN INTERNASJONALE CAPSLOCK-DAGEN 22.OKTOBER)

Ting som er sykt irriterende nr: 27, "Du drepte faren min"

Jeg vil si at jeg er en relativt bekymringsfri sjel, og de gangene livet lugger litt ekstra så ordner det seg som regel. Men det er noen situasjoner som er sykt irriterende, og fort kan ødelegge en ellers idyllisk dag som skulle nytes med eventyr og softis.

En typisk ting som er helt vanvittig plagsomt er for eksempel den gangen jeg satt på en mørk, brun pub, nøt en enda mørkere øl, og lot meg innhylles i tobakkslukten som hang i veggene fra når det var lov å røyke på utesteder. Det så ut til å bli en bra kveld. I øyekroken la jeg merke til en liten skapning, en mann i 30-årene, delvis skjult av skyggene i det mest illeluktende hjørnet av utestedet. Han stirret på meg med små svarte stikkende øyne, og hans ansiktsutrykk minnet om selveste Judgde Dredd som nettopp har spist en skikkelig sur sitron.

Forestill deg dette, og gang med 1000 + en sitron

Jeg ignorerte personen etter beste evne, men til slutt begynte dette mennesket å bevege seg mot meg. Helveteeee, jeg ville bare drikke øl i fred. Sosialisere med nye mennesker er på topp tre listen over "ting jeg ikke ønsker" for øyeblikket. Han kom bort til bordet mitt, og stirret på meg med de minste, og grelleste øynene jeg har sett. De lignet på små onde rosiner. Jeg slurpet i med litt mer av min kølsvarte havrestout, som begynte å bli litt doven, men fremdeles god, og kikket en annen retning.

"Mitt navn er Franz Fernando Finkelbaum. Jeg husker deg, 2006, under den sykt hemmelige Gulfkrigen II. Du drepte faren min, og nå skal du dø!", sa han.

Jeg drakk resten av ølet mitt, setter fra meg glasset, rev av han høyrearmen, og slo han ihjel med den blodige enden. "Jeg tror denne karen, *tar på seg solbrillene*, trenger en hånd", sa jeg.
YEEEEEAAAAAAH!

Utestedet ble kjapt tømt for skrikende mennesker, og jeg rakk å se en kvinne med et lite barn forsvinne ut døren. Den usedvanlig stygge babyen stirret på meg med noen velkjente små, svarte, stikkende rosinøyner, og gestikulerte "Du drepte faren min", og forsvant ut i den mørke høstnatten...

 

Er det bare meg som synes at det er sykt kleint med slike situasjoner?

 

-Lugburz

Les mer i arkivet » August 2014 » Juni 2014 » Mai 2014
Lugburz

Lugburz

30, Lyngdal

En person fra sørlandet som er delt mellom sine to lidenskaper, rå primitiv natur, og sitt høyteknologiske fort hjemme. Heldigvis har man tidsfordriv som kombinerer det beste fra begge verdener, slik som geocaching og fotografering!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits