Lugburz lager focaccia etter hukommelsen

 "Jammen for faen da!"

 

Jeg vet ikke om det er min henrykthet over min nyinnkjøpte kjøkkenmaskin, et koffeinindusert overmot, eller det faktum at jeg fremdeles ikke har fått stappet inn en ny kontaktlinse etter den forriga falt ut i forgårs, og dermed er litt svimmel, men mine kokkeleringsegenskaper nærmer seg faretruende nivået "apebæsj" til tider. Da var katta ute av sekken, jeg har fått meg en kjempeflott Kenwood kjøkkenmaskin! Den i sigende øyeblikk vært prøvd to ganger. I dag tidlig, og nå nettopp.

 Jeg våknet opp på morgenkvisten, sola skinner, og fuglene hadde nok kvitret hadde de ikke vært ihjelfrosset, og jeg tenker jeg skal starte dagen med et glass hjemmelaget juice! Jeg ser i kjøleskapet, og finner en velskapt og frisk honningmelon (red. amn. det var ikke en honningmelon. Det lignet ikke en gang. Men jeg vet ikke hva det var, så i hjertet mitt vil det alltid være en honningmelon). Jeg finner ikke noe mer... Men honningmelonjuice kan jo være godt. Jeg hakker den i småbiter, dytter ned i kjøkkenmaskinen, og trykker start. Det skjer fryktelig lite, og jeg skjønner kjapt at jeg trenger materie i aggregattilstanden "flytende" for å sette i gang den fysikalse reaksjonen som skal danne juice. Min første tanke var å bruke appelsinjuice (jeg vet, litt juks å bruke juice som basis for å lage juice...), men det fantes ikke her i huset. Da bruker vi det neste beste, vann.

Vannet blir helt i, og WROOOOOOM! Jeg finner utav at lokket til å ha over glasskolben ikke fulgte med bare for tull, stopper mixeren, setter på lokket, starter opp mixeren, tørker melon av kjøkkenskapene, og på et øyeblikk så står det frisk fersk livgivende juice på bordet foran meg. Jeg heller opp i favoritt-melonjuiceglasset mitt, tar en stooor slurk oooog.blæææærgh det smakte vann som noen har mistet en selvdød melon i. Hvorfor skal ting smake så vondt hvis man bruker vann som basis? Fy balle. Jeg får ikke smaken ut av munnen miiiin -_-. Iiiiiirgh.

 

Så begynner man på focacciaen, som skal bakes etter hukommelsen. For å gjøre en lang, og desperat kjøkkenhistorie kort: Deigen virker ikke... Den er defekt! Kan hende gjæren ble blandet inn litt for sent, men en staut norsk deig burde tåle såpass. I skrivende stund så kom jeg på at jeg har glemt salt... og olivenolje. Hvor galt kan det gå. Hmmm, jeg glemte krydderet også... Uansett! Ikke krise, dette kan fikses før steking. Får ta turen innom kjøkkenet og se om faenskapet faktisk hever.



En av disse deigene er mine, Gjett hvilken! Ja, helt korrekt, det er den øverste!



Jeg løy. Det er den nederste. Saaataaaan!

5 kommentarer

Det røde Legohuset

03.05.2013 kl.15:25

*fnis* Det føles litt godt å vite at det i hvert fall er én ting jeg (enn så lenge) kan bedre enn deg: Baking! :D

Lugburz

03.05.2013 kl.15:26

Det røde Legohuset: Nå begynner du å fostre den samme mentaliteten som dama noen ganger besitter ;p.

Det røde Legohuset

03.05.2013 kl.15:41

Mwahahahhaahh!

Margaretha

03.05.2013 kl.17:41

Ahahahahaha!!! Jeg dauer av disse blogginnleggene dine!

*LEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEER*

Tristeste deigen i historien! AAAHAAAHAAAAA :D :D :D :D

Lugburz

03.05.2013 kl.18:16

Margaretha: *gjøre en liten dans* Din kommentar er dypt verdsatt!

Jeg må forreste få legge til at den grelle deigen faktisk tok en helomvending under stekingen, og gikk gjennom en metamorfose over til noe vakkert og velsmakende! Jeg ble faktisk så satt ut at alt ble spist opp før jeg rakk å innhente fotobevis -_-.

Skriv en ny kommentar

Lugburz

Lugburz

28, Lyngdal

En person fra sørlandet som er delt mellom sine to lidenskaper, rå primitiv natur, og sitt høyteknologiske fort hjemme. Heldigvis har man tidsfordriv som kombinerer det beste fra begge verdener, slik som geocaching og fotografering!

Kategorier

Arkiv

hits