Infernalske pannekaker fra pannekakehelvete!

Jeg våkner opp. Lyset stråler gjennom gardinene, og jeg kjenner at jeg er i ferd med å kveles av den tette glovarme luften. I full bekledning strekker jeg meg opp av sengen og klarer til slutt å åpne vinduet. Rommet stinker granbar. Jeg har vondt over alt, og full av synlige blåmerker. Hva har skjedd? Åjaaaaa. Vi var på fjellet... Jeg husker vi var i besittelse av 36 halvlitere. Gudene vet hvor mye vi drakk. Etter en kjapp rekognisering i leiligheten bekrefter jeg at 2/3 overlevde fjellturen. Det er god statistikk for vårt reisefølge. Jeg finner og utav at min fysiske, psykiske og sjelelige tilstand er hakket bedre en Geobirds. Eg e nøgd!

Sulten gnager. Pils er godt, men noen sultdemper kan det ikke kalles. Jeg vil ha mat. Jeg har ikke brød, chipsen har ligget ute i regnet, alt som var i frysen er ødelagt (jada, frysen min virker ikke lengre). Sannheten treffer oss som en hammer i ansiktet. Vi må ut i offentlighet og handle. Etter et kjapt rådsmøte, oppnådde vi frokostkonsensus. Geobird foreslår pannekaker. Jeg har aldri laget pannekaker, men det hørtes ut som en god plan. Jeg vil selvfølgelig ha bacon i tillegg. Mmmmmm, baconpannekaker. Vi splitter oss opp i ekte Scooby Doo-stil, han handler og jeg rydder plass til å lage disse pannekakeflate godbitene.

Jeg kunne ofret armen min for en tidsmaskin for å kunne reise tilbake i tid, gi meg selv et velplassert slag i solar plexus, og pælme meg selv utfor verandaen for å hindre meg selv i å noensinne begi meg ut på dette.

Geobird dukker opp igjen med ingrediensene, jeg finner oppskriften, og han tilbyr seg å lage. Men først måtte han på badet. Jeg venter, venter, venter. Jeg tror Geobird er død -_-. Jeg leser oppskriften, og begynner å mekke røren selv. Hmmm. 2dl mel, 5dl melk, 1ts sukker, 1ts salt, og tre egg. HA! Dette er jo lett! Men jeg lager dobbel oppskrift. Har jo tross alt 1 liter melk. Først veier jeg opp mel. Hmmm, 2 ganger 2 blir jo åtte. Så blander jeg salt og sukker inn der.... åtte? To ganger to blir ikke åtte... det blir fire.... HELVETE! Jeg fisker ut salt og sukker, og prøver å helle 4dl tilbake i melposen. Her lærer jeg også at det er lett å helle mel fra en liten pose over til stort målebeger, men det er et satans helvete på denne motherfuckings jord å helle fra et stort målebeger over til en liten melpose. Helvete, jeg søler mel... overalt... jeg er hvit... Kjøkkenet er hvitt... og jeg skjønner ikke de gramatiske reglene som differensierer mellom hvit og hvitt. Uansett! Til slutt er melet tilbake der det hører hjemme, og jeg sitter igjen med 4dl mel, litt sukker og salt.

Nå burde resten være plankekjøring. Jeg har jo Kenwooden som jeg er så satans kry av, den redder nok dagen. Jeg heller melet i en bolle, tilsetter melk, og rører noe helt sinnsykt. Har jeg glemt noe? Mel, salt, sukker, og melk. Har husket alt. Røre, røre, røre, røre.... EGG! Helveteeeeeeeee. Jeg knuser seks egg... ikke fem, ikke syv... heller ikke åtte, men seks. Fire er ikke antallet man skal tilsette, ei tre. Jeg dytter eggene ned i røra, og pisker til de ser mannen med ljåen. Lar røren svelle 30 minutter. Nå dukker geobird opp. Han kan steke bacon.

Bacon blir stekt, og Geobird begynner på pannekakene. Første pannekake går til helvete. Forståelig. Det tar litt tid å bli vant til induksjonsovn. Andre pannekaken går til helvete, vi finner utav at det er et stort minus med dyp stekepanne når man lager pannekake. Tredje pannekake revner, brenner seg, og går til helvete. Stekepanne må rengjøres. Fjerdepannekake selvantenner og eksploderer i panna, og gikk til helvete. Stekepanne må vaskes igjen. Pannekake fem, og seks møter også sitt øde mot Geobirds kokkeleringsegenskaper. I et lite øyeblikk så innbilte jeg meg at jeg kunne få det til bedre, og tilbød meg å overta roret. Merkelig nok så nølte ikke Geobird med å gi meg stekespaden, og snek seg bort til stuekroken. Uuuurgh, jeg er sulten. Jeg prøver meg på pannekake nr syv. Røren svir seg øyeblikkelig, det er umulig å snu pannekaken grunnet den infernalske dype stekepannen, og pannekaken skriker av smerte idet den blir brent til en liten svart klump. Pannen vaskes... jeg er lei allerede. Jeg slår ned varmen ytterligere, og prøver med mer pannekakerøre. Jeg venter, venter, venter... skal det ta så lang tid å steke den dritten? Etter det som virket som 14 år, så var pannekaken stekt... Den sitter fast. Prøver å snu den. Pannekaken blir til pannegrøt... eller grøtkake... Den egnet seg hvertfall ikke som menneskemat. Prøver igjen... Jeg skjønner for faen ikke hva som skjer! Har jeg pådratt meg en hjerneskade uten at jeg har lagt merke til det? Vi snakker om pannekaker! Alle kan steke pannekaker! Man trenger ikke en gang stekespade, man kaster litt pannekakerøre i den satans panna, så slynger man pannekaka i luften, snur den, og vips er den ferdig. ARGH! DEN BRANT SEG IGJEN!

Vi når et punkt hvor det begynner å bli lite røre igjen, og man er nødt til å senke kravet for hva som kan defineres som menneskemat. Røren blir kastet ned i panna, og prøver å snu pannekaka, dette går selvfølgelig ikke. Den rives i stykker, parteres, grøtes, og legges på en tallerken ved siden. Slik fortsetter det. Jeg er så lei, jeg hater livet mitt. Jeg ser på stekepannen, og det har aldri vært så fristende som nå å bare kjøre ansiktet mitt ned i det boblende smøret, og holde meg der helt til jeg dør. Jeg er fullt klar over at det tar litt tid å dø ved å dytte ansiktet inn i en varm stekepanne, men det hadde vært verdt det.

Tårnet av misdannede, groteske, parterte, ødelagte, og massakrerte pannekaker vokser. Til slutt gir jeg faen. Jeg kaster resten av røra i panna, jeg gir opp, orker ikke mer, jeg vil ikke steke mer! Sjebnen spiller meg et puss, og den siste pannekaken hvor jeg gav mest faen blir perfekt. Jeg viste den ikke et snev av omtanke, kjærlighet og omsorg, og den viste seg å bli den største og vakreste pannekaken av dem alle. Den var perfekt... og jeg hatet den. Jeg spidder den med gaffelen, og sluker den hel. Hah! Ta den! Du var stor, fast og pen, men nå er du død, og du kunne ikke gjøre noe for å hindre det! Jeg tror det er en moral her et sted, men jeg er for sliten til å se den.

Den amorfe pannekakemassen blir pent og pyntelig delt i to der den står på tallerkenen. Deling basert på antall er umulig, så vi belager oss på vekt og volum. Pannekakegrøt-tårnet blir dekket i bacon, og nå, mange timer etter vi begynte vårt overoptimistiske prosjekt, kan vi nå spise. Det ser ikke bra ut, og jeg håper ikke jeg blir dårlig. Men jeg ble ikke dårlig. Det smakte faktisk godt! Baconet var også godt. Konsistens var helt forjævelig ekkel, men det kan jeg faktisk ignorere nå...

 

Men jeg kommer aldri, ALDRI, til å steke pannekaker (eller burde jeg si "pannekaker"?) igjen noensinne. Jeg vil bare glemme alt... Jeg vil glemme... og komme meg videre med livet mitt... Jeg vil leve!

- Lugburz

 

 

Akkurat nå klør jeg som et helvete, samtidig får jeg vite at Geobird klarte å pådra seg fuglelopper før han besøkte meg da han halveis hoppet ned i en fuglekasse... Fuglelopper? Seriøst? FUGLELOPPER?

 

... heeeeeeeelveteeeeeeeee *kløkløkløkløklø*

Stikkord:

8 kommentarer

V

28.05.2013 kl.01:17

Du kan jammen skrive for deg! *gråter av latter* Tidenes beste pannekakeeventyr i mine øyne!

Ida Marie

28.05.2013 kl.01:41

Haha åh du er jo fantastisk! Glad eg snubla innom denne bloggen, du skriv godt! Og kven visste at det kan vere så dramatisk å mekke pannekaker?

Lugburz

28.05.2013 kl.09:18

V: Takk xD. Jeg får ånden over meg noe ganger, da må jeg bare skrive som et helvete før inspirasjonen gir seg. Ulempen er jo at man lever seg så inn i det at man må gjennoppleve alt det fæle en gang til, men jeg overlever :).

zena zuza

28.05.2013 kl.09:20

Et alvorlig tilfelle av vanskelig mat. Støter på det hele tiden. Trikset er å late som at den ødelagte maten var planlagt "du vet, jeg liker ikke ting som er A4 og en vanlig rund pannekake er kjedelig så jeg har laget min egen versjon". Den flamberte pannekake nummer 4 kan jo også fungere som et slags partytriks.

Men når det er sagt så blei jeg sulten av å se på bildet så det ser jo spiselig ut.

Lugburz

28.05.2013 kl.09:22

Ida Marie: Takker xD. Ja, jeg skammer meg litt over å ha tatt kunsten å lage pannekaker for gitt i alle disse år. Jeg føler meg som en utslitt krigsveteran etter de timene på kjøkkenet :P.

Lugburz

28.05.2013 kl.09:26

zenazuza: Hmmm. Ikke en dum idé! Et bra partytriks kunne vært å gi alle hver sin pannekake, men den ene er laget av meg, og vil dermed sannsynligvis selvantenne, eksplodere, eller hvis de er heldige bare implodere på tallerkenen deres. Denne personen er Svarte Per for resten av kvelden og er ansvarlige for å holde resten av gjengen forsynt med alkohol.

Men det var spiselig, faktisk veldig godt :).

River Witch

29.05.2013 kl.09:49

Hahahahahaha! Takk for morgenenes første latterbrøl! XD

Vero

02.06.2013 kl.21:42

hahahah, jeg lo fram en tåre. Vettu hva? jeg kan heller ikke lage pannekaker om det så stod mellom liv og død. Jeg har fått til noe som funker, men nei.. Jeg tvingte en venn til å lage det dagen derpå som påstår han ikke vet hvordan en lager røra. jeg klarer å lage røra, men ikke stekininga. så vi prøvde noe nytt. Kjapt etter å hive røra oppi panna så strø bacon biter OPPI røra i panna. Den ble fast og fin med bacon :O bacon fikser jo omtrent alt.. Det morsome var når vi snudde pannekaken så ble det dødninskalle svimerke. Han ble nesten redd! *fnis*

Skriv en ny kommentar

Lugburz

Lugburz

28, Lyngdal

En person fra sørlandet som er delt mellom sine to lidenskaper, rå primitiv natur, og sitt høyteknologiske fort hjemme. Heldigvis har man tidsfordriv som kombinerer det beste fra begge verdener, slik som geocaching og fotografering!

Kategorier

Arkiv

hits