Pain(t)ball-apokalypse!

Som fugl Føniks, så er det noen hobbier som aldri virkelig dør. De glemmes, forvitrer, men ligger der ulmende, dypt inne i hjernen. Så de blusser til live, reiser seg fra askene, og brenner sterkere en noensinne! Paintball er en slik hobby. For 10 år siden var det paintball som var tingen. Jeg og noen kamerater fra Vigeland spilte hele tiden, det var fantastisk. Så innhentet livet oss. Vi spilte sjeldnere og sjeldnere, helt til det var stopp. Jeg klarte å dra en gang en særdeles vellykket paintballkamp med kollegaer noen år senere, men av pga skole, skiftarbeid og umenneskelige mengder overtid for alle mann så slet vi med å organisere ytterligere kamper. Nå derimot er gløden tilbake. "Gløden" er nok en underdrivelse, det er nok heller en eksplo-faenmeg-sjon av paintballentusiasme.

Forrige helg klarte jeg, Cutthroat og Geobird å organisere en minikamp, dvs kun oss tre, alle mot alle. Det var hvertfall morro! Det ble skyting, sniking, roping, smerte, glede og alt man kan forvente av en paintballkamp. Great success! Det var faktisk så gøy at jeg ville spille denne helgen også. Til tross for minimalt med planlegging og kort varsel endte vi opp med 5 stk, og fikk lov til å spille i en NICE skog på Førland i Kvinesdal.

 Utav stand til å finne en brukende paintballbukse som ikke allerede var istykkerrevet og hullete (som sagt, dårlig planlegging), så fryktet undertegnede at det skulle bli en kald og smertefull opplevelse da temperatur beveget seg rundt nullpunktet. Dette endte heldigvis opp som et ikke-problem da man etter et par runder var sterkt fristet til å kaste jakken. De første rundene gikk utrolig kjapt. Blitzkried-taktikker er kanskje ikke de nyttigste når man bare spiller 5 stk, to lag på henholdsvis 2 og 3 spillere, men når man bare kom i grooven, så begynte rundene å drøyE. Enkelte mennesker hadde en tendens til å bli ett med naturen, og frykten var delt mellom å få en kule i ryggen av en usynelig fiende, eller å dø av alderdom i sin søken etter denne snikete krigeren.

Etterhvert som spillet gikk videre, så utviklet krigerene seg ytterligere. Plutselig har to personer barrikadert seg inne i et fort av bølgeblikk og forakt. Jeg skal innrømme at det gikk en tanke (i tillegg til kulen) gjennom hodet mitt når jeg ble truffet "Faen, er det mulig å gjemme seg i bølgeblikkfortet?". Mine to gjennlevende lagkamerater gjorde et heroisk forsøk på å innta fortet, men akk, de måtte gi tapt ovenfor suverene taktiske evner kombinert med nok fiendtlige paintballkuler til å svartne himmelen, og et nær upenetrerbart panser.

Dagen begynner å gå mot slutten, alle er slitne, og femtemann må mekke bil, så vi avslutter med en episk firespiller-kamp, alle mot alle. Vi sprer oss ut mot hvert våres hjørne av skogen, og forbereder oss til å dele ut smerte til våres motspillere. Her er en oppdatering av mine 5 første sekunder av kampen. 1: Roper "KLAAAAR", 2: Beveger meg frem, 3: Plasserer meg bak et tre, 4: Speider mot område jeg tror Cutthroat beveget seg, 5: HELVETE! FROSTYLVA PLAFRER PÅ MEG FRA EN KNAUS! Etter en lang og hard kamp klarer jeg å komme meg i bedre dekning. Jeg skimter at Frostylva beveger seg mot kanten, og prøver å flanke meg. Jeg spurter ut av gjemmestedet, og håper jeg ikke blir observert av Cutthroat som befinner seg på min flanke, klatrer rett opp fjeller, føler for å besvime litt av oksygenmangel, og klarer å pepre Frostylva der hun sniker mot min tidligere base. Jeg planter et ekstraskudd for å være sikker på at hun er truffet... Mwhahaha! Seieren var kortvarig, for plutselig regner det kuler bakfra. Jeg slynger meg i sikkerhet, og returnerer ild. Jeg registrerer en ekstremt aggressiv blond ninja bak en svær stein, og presser meg nærmere, nærmere, nærmere, oooog der var hun borte... Damn! Utslitt og fæl går jeg litt i knestående, og sniker meg sakte men sikkert mot min venstre flanke. Jeg vet at Cutthroat er der et sted, og joooda, der kom kulene! Helvete, ikke et sekunds hvile! Etter uttalige utvekslinger av lite vennelige kuler så legger jeg merke til noe... Hvorfor smeller det ikke rundt meg? AHA! Han er tom for kuler! Livredd for at han bløffer, og har spart noen ekstra kuler, sniker jeg meg nærmere, og nærmere. Jeg løper opp på siden hans, og han overgir seg... Jeg planter et skudd i han... YEAH! Jeg tar aldri levende fanger. Etter å utradert to av mine fiender begynner jakten på nr tre. Jeg har en følelse at dette kunne bli den verste. Hun besitter en  tålmodighet som kan få en samurai til å selvantenne av misunnelse, vet jeg at hun kan ligge i skjul hvor som helst, og vente på at jeg intetanende snubler rett inn i hennes felle. Etter en satans haug meg omveier, sniking, og nær døden-opplevelser (hver gang man støtte på en menneskelignende stubbe osv), så finner jeg henne i en plagsomt tett bjørkeskog. Kulene flyr, det smeller og malingen flyter, og etter å ha malt skogen orange, så treffer jeg! Men det øyeblikket jeg planter en kule i henne, så kjenner jeg et smell og påfølgende smerte i min venstre skulder... Uavgjort!

Skamslåtte og slitne samles alle ved basen, vi pakker sammen sakene, og sier farvell. Jeg tror jeg kan snakke for alle når jeg sier at det frister til gjentakelse. Noen som er med på litt kriging? Bare si ifra!

 

 















- Lugburz

5 kommentarer

V

26.11.2013 kl.13:05

Hørtes moro ut! Har alltid hatt lyst til å prøve meg på paintball, men aldri kommet meg så langt... Vet at de leier ut utstyr i nærheten her nå, så jeg får vel hoppe i det etter hvert :)

Lugburz

26.11.2013 kl.16:43

V: Det er utroooolig gøy :). Man trenger som sagt ikke å være mange før det blir sykt gøy, og det koster ikke allverdens å leie utstyr for en dag. Dooooo iiiiit! xP

V

26.11.2013 kl.16:53

I will! Tror jammen de har lazertag her også, har du prøvd det?

Lugburz

26.11.2013 kl.16:54

V: Nope, aldri prøvd det. Det virker veldig gøy, men jeg liker litt smerte når jeg blir truffet (god motivasjon for å holde seg skjult xP), haha!

V

26.11.2013 kl.16:55

Hahaha, det er sant XD

Skriv en ny kommentar

Lugburz

Lugburz

28, Lyngdal

En person fra sørlandet som er delt mellom sine to lidenskaper, rå primitiv natur, og sitt høyteknologiske fort hjemme. Heldigvis har man tidsfordriv som kombinerer det beste fra begge verdener, slik som geocaching og fotografering!

Kategorier

Arkiv

hits